Med Tigern på toppen

Tigern er i byen. Beskjeden kom inn på e-post fra trener Hugo. De hadde truffet hverandre på flyet, hvorTommy Ingebrigtsen satt på vei til jobb i Tromsø. Om han skulle invitere ham på treninga? Selvfølgelig.

Og der stod han. En helt vanlig mann. Noen kilo tyngre og litt eldre siden han var aktiv, jordnær og jovial. Helt lagt opp og ferdig med hopping for egen del. Noen prøvde å friste: – Hva skal til for å få deg til å ta skiene og dra opp i 70’n? Du kan få låne av oss! -Ja det hadde blitt dyrt, var svaret, etterfulgt av noen meget høye tall. Nå var han her fordi det var artig å komme tilbake på gamle tomter. Her hadde han vært med på flere showrenn. – Det var seint i sesongen og løst i snippen, mintes Tommy.

Etter litt prating for vi ned til K12 hvor hoppskolen holdt til. Fotografen fra iTromsø ville ha Tommy opp på bommen sammen med rekruttene. Det var en grei plass å prate litt også. Tommy fortalte at han hadde begynt å hoppe da han var 4 år gammel. – Jeg bygde hoppbakker i hagen. Alle bakkene i hoppuka ble bygget der. Så jeg var godt forberedt til den, flirte han.

Men Tommy hadde ikke bare hoppet. Om sommeren løp han orientering og drev med friidrett. Han turnet og stupte. Om vinteren var det langrenn og alt det gikk an å gjøre på ski – som å ta salto. Ja han konkurerete i kombinert til han var 14 år gammel. -Hold dere i god form og gjør masse på ski, var rådet. -Og så må dere sørge for å ha det gøy. Vi må ha det masse gøy i hoppbakken. Da holder man lenger!

Hva tenker egentlig en hopper på når han står alene på toppen av en bakke hvor det går an å hoppe over 230 meter?

– Akkurat det samme som dere som står her, sa Tommy. – At jeg skal ta i og komme langt. Og så ha fin stil, var det en som føyde til. – Ja det også, bekreftet Tommy.

Hvorfor Tommy ble kallt Tigern glemte vi å spørre om. Kanskje han var glad i tegneserier og ville bytte rolle? Eller var det tigerspranget i Thunder Bay?

Etterpå var han og så på de som nå jobber seg oppover i K30, og de litt eldre i K45. Jonas fikk gode råd på veien og ble ønsket velkommen til Trondheim. Den mest fornøyde av alle var kanskje Eirik. Han kom med plakat fra hoppskolen og fikk en oppmuntrende hilsen og autograf fra Tommy. – Jeg dro ned på butikken og tok den ned, fortalte han etterpå. – Men det var mamma som ville det, altså!

Tagger: