Lørdag kom meldingen om at Johannes «Jossa» Johnsen er død, 87 år gammel. Han ble bisatt fra Kvaløy kirke onsdag 25. mai.
Jossa var en ildsjel i frivillig idrettsarbeid i en mannsalder. Han stiftet IL Blåmann i Ersfjorden i 1959. Det var smått med tilbud for ungdom, og han ønsket å aktivisere dem i idrett. Stilen var uhøytidelig og preget av lek og at det skulle være artig. I Blåmann dro han i gang mange idretter; han var opptatt av allsidighet og drev selv på med skøyter og det meste som gikk an på ski. Hopp var nok likevel det han trivdes best med, og han var ærsmedlem av Tromsø skiklub. Lørdagsarrangementene i Ersfjorden med langrenn og hopp har fått mange barn til å prøve hoppskiene. Selv om breddeidretten betydde mest for ham, så gledet det ham enormt at den ene sønnen hans, Jan Eirik, ble den første vinneren av et NM i hopp på plast.
Jossa har også etterlatt seg spor som bakkebygger. På Ersfjordeidet står den eneste hoppbakken i kommunen utenom Grønnåsen som er i aktiv bruk – Jossabakken, snekret på dugnad av ham og medhjelpere. Han la ned et formidabelt arbeid med vedlikeholdet av Doktordalen og bygging av Grønnåsen. Det er ikke mer enn to år siden han og medhjelperne brukte sommeren til å bygge om stillaset i K12 i Grønnåsen, som de yngste hopperne har stor glede av i dag.
Jossa hadde hoppet på ski fra han var liten, men han begynte ikke å delta i konkurranser før han var rundt 60 år gammel. Da begynte han etterhvert også å stille opp i veteran VM. I 2005 ble han verdensmester i en alder av 81 år, både i hopp og kombinert, etter å ha vært med syv ganger. Den bragden gjentok han i 2006, da han også ble belønnet med en ærespris som eldste deltaker. I intervjuene etterpå fortalte han om stor hyllest fra publikum og voldsom pågang fra media. Internt i troppen fikk han en slags idolstatus. «Han viser oss at det går an å hoppe i hvert fall tredve år til», sa en av de andre deltakerne. Det var også det Jossa sa var viktigere for ham enn seieren i seg selv. Han var opptatt av å holde seg i form til det siste. Turer på toppene rundt på Kvaløya var viktig for ham.
Jossa fikk Tromsø kommunes hederspris for sin innsats for idretten i 2007. «En hedersmann», skrev avisa Tromsø den gangen. Det er ikke vanskelig å si seg enig i for alle oss som ble kjent med ham. Han var ikke en mann av store ord, det overlot han til andre. Han var praktikeren som fikk ting til å skje. Han hadde en selvironi som skapte stemning og latter, ikke minst med historiene fra hans to arbeidsperioder som tømrer i USA. Han brukte fritida si på å legge til rette for at andre skulle ha det artig med idrett og til å oppmuntre dem og hjelpe dem framover. Hva det var som drev ham?, ble han spurt i et intervju. «Det å se at ungene har det artig og har glede av fysisk aktivitet, er nok for meg. Det gir meg masse.»
Vi takker for alt vi har fått fra ham.
På vegne av Tromsø skiklub
Tor Zachariassen og Gunnar Sander
