Vi var fem spente utøvere og to like spente foreldre som møttes på flyplassen i Tromsø i slutten av februar med kurs for Solan Gundersens vinterleker i Alvdal. Børge, Simon, Martin og Anna skulle bli med på konkurranse utenfor Troms for første gang, Eirik hadde vært på Solan i fjor. Mailvekslingen hadde gått i lang tid om østerdalstemperaturer ned mot -30 grader, kalde hytter, fintuning av ski og utstyr og hva vi skulle ha med og ikke. Vi hadde forsøkt å gjøre det så billig som mulig og bestilt flyreise i god tid (1000,- t/r), 7 seter leiebil med liten plass til bagasje og hytter på Gjelten Bru Camping. Uheldigvis var det et charterfly som skulle ta av til syden samtidig med oss slik at det var den lengste køen i manns minne på Langnes. Selv om et par var litt sene og de voksne var litt stressa, så kom vi oss endelig på flyet hele bunten.
Vi hadde ikke fått med oss all informasjon om toppidrettskosthold, så det ble et besøk på Peppes før vi kunne dra fra Gardermoen. Nå var problemet å få all bagasjen inn i bilen, noe som nesten virket som en umulighet, spesielt siden en av de kvinnelige utøverne hadde tatt med seg den største amerika-kofferten noen hadde sett noensinne. Kofferten tok hele bagasjerommet og vi hadde akkurat plass nok der hvor bena skulle ha vært til å få med oss bagene. Så begynte snegleturen mot Alvdal på en vei full av byggeprosjekter. Da vi endelig kom i seng nærmere kl ett, var vi godt fornøyde med bilkjøring.
Kombinert på seigt underlag
Vi våknet av at kombinertgutta Eirik, Børge og Martin var fast bestemte på at de skulle ta seg en joggetur før frokost. Vi voksne kunne vel ikke nekte dem det.
Vel framme til renn i bakkene var det først prøvehopping og to tellende omganger i 35m og 52m. Hoppinga var uvant med glatt is-spor som lagde mye lyd og slo, men hoppinga gikk bra. Alle syntes det var artig å hoppe i ny bakke med masse tilskuere og flink speaker som skrøt av alle. Etter hopprennet var det tid for treningshopping for de som ikke skulle gå kombinert langrenn.
Før avreise hadde vi vært nokså flinke, syntes vi selv, med å preppe både hopp- og langrenn-ski. Vi hadde meldt på kun to stk til kombinertkonkurransen, men på flyplassen fikk vi med tre par langrennski. Arrangørene var fleksible, og Eirik hadde også fått meldt seg på i kombinert. Solan er hovedrennet for 11-13 åringer og det er mange som satser stort på å gjøre det bra. Særlig Kollen-hopp, Koll osv preppet hoppski både før og mellom omgangene, og hadde godt med langrennsski å tilby. Vi hadde et mer avslappet forhold til dette; det var vår første kombinert-konkurranse, og trivsel sto i fokus.
Martin, Børge og Eirik var klare for å gi alt i debuten, og vi sa at de måtte varme opp ordentlig. Det gjorde de, men ti minutter før start kommer Eirik bort til oss og sier han har relativt godt feste, men nokså dårlig glid. Vi kikker under skiene, og med stor forundring ser vi at han har smurt med klister foran dette skøyterennet og at sålen nok ikke hadde sett glider siden de var nye. Vi gjorde vårt beste, men det er som kjent vanskelig å gjøre gull av gråstein.
Martin gikk glimrende, Børge, som knakk benet tre uker i forveien, ble stiv i første bakken og kom seg liksom ikke helt. Eirik fikk seg nok og en liten psykisk knekk når de andre bare gled i fra. Men alt i alt, stor innsats og alle fullførte med godt humør.
Som halv Tynseting tok vi oss en tur på stasjon pub for nok en pizza. Som Solan sier; ”kjem en fra Tynset, så trivs`n overalt”.
Om kvelden var vi nødt til å ha litt høytlesing fra «Simen» av Kjell Aukrust. Han skulle få nye ski av far sin om han klarte å hoppe 30 meter i Sandeggbakken. Temperaturen var -30 og ha var nødt til å stappe «Nationen» foran og «Østlendingen» bak så det var så vidt han klarte å bevege seg. Obligatorisk lesing om man skal til Alvdal for å hoppe.
Hopp
Neste morgen hørte vi det gå i døra kvart på sju, snudde oss rundt og sov videre. Ny støy en stund seinere avslørte at det var Martin som hadde vært ute på sin vanlige (?) morgenjogg. Vi konkluderte med at det er håp for ungdommen.
Denne lørdagen var det hopprenn for hele gjengen. Effektivt og meget bra arrangement. Varmetelt med god plass og nok kaffe slik at de voksne og hadde det bra. Senere på kvelden var det bankett på Aukrustsenteret. Her var det god stemning, premier til alle og god mat – men kanskje litt mange taler, var det noen som syntes etter hvert.
Søndag var det tid for laghopp. Artig konkurranse med en i hver klasse, to hoppere i 35m og en 14 åring i 52m. Det ble litt dramatikk da skien til Simon brakk under velvillig preparering; at sånt skulle skje med hoppski! Løsingen ble at Anna og Simon byttet ski mellom omgangene.
Etter konkurransen var det bare å hive seg i bilen – og akkurat rekke flyet hjemover etter masse forsinkelser mellom anleggsmaskinene på veien.
Alt i alt et fantastisk arrangement av Alvdal IL. Om vi får mulighet hadde nok alle fem dratt også neste år. Skulle vi gjort noe annerledes ville det nok vært å dra onsdag kveld, slik at vi kunne bruke hele torsdagen til treningshopping + at vi ville fått med oss en fantastisk åpningsseremoni i Solan`s ånd
Takk for oss!
Martin, Anna, Simon, Børge, Eirik, Magnar og Arne
