Solan Gundersens vinterleker er hovedrenn for 12-, 13- og 14-åringer i hopp og kombinert. I år var Sverre Sander Stenseth og Joachim Hegle med fra Tromsø. Det ble en lærerik opplevelse for begge to – som stilte i samtlige øvelser.
Stup er ikke en del av Solan Gundersen. Men med vinterferie, så ble det tid til en dag i Pirbadet i Trondheim på veien sørover. Der ble det hoppa fra 7’ern og 10’ern, og stupt fra 5’ern. God oppvarming!
Bakkene som møtte oss i Alvdal var flott satt i stand. Sverre skulle hoppe i K35, Joachim i K52. Under treningshoppinga oppdaget vi fort at det var tunge bakker å hoppe i – her fikk man ikke mye lengde gratis. Dessuten var det helt glasert, iset tilløp. Det var uvant å hoppe på.
Åpninga på kvelden etter prøvehoppinga var spektakulær. Et gedigent fyrverkeri på en krystallklar, stjernespekket nattehimmel satte en flott ramme. Dette var ikke noe vanlig kretsrenn!
Kombinert var første øvelse. Gutta våre slet med å finne seg til rette i bakken. Men fordelen i kombinert er at det kommer en øvelse til. Sverre gikk et godt langrenn, fikk gått seg opp og synes det var kjempegøy. Joachim, stakkar, opplevde at bindingen løsnet fra skia, men fullførte rennet og fikk stor applaus for sporty innstilling og original stil. Sånn går det kanskje når man ikke har 6 par ski med seg som er smørt opp på forhånd – for det så vi også at noen hadde.
Pappaene Bjørn og Gunnar fikk med seg foredrag av professor dr. hopp – Ludvig Szaits (?) – og satte i gang gutta med hoppøvelser etterpå: imitasjoner og baninger med hendene som støtte. Teknikken kom seg da også gjennom spesialhopp og laghopp, og begge to endte opp med nye personlige rekorder fra konkurranse: 25 og 39,5 meter.
Vi lærte en masse alle sammen gjennom lekene. Gutta syntes det var rågøy å treffe hoppere fra resten av landet. Her fikk de tips og råd – også fra de andre trenerne. De noterte seg at det er veldig høyt nivå på mange fra andre plasser. Men de så og at det er mange som går gjennom konkurransene uten smil om munnen, selv om de hopper bra. Det synes de er dumt. Selv var vi fornøyde selv når vi kom blant de siste så lenge vi hadde framgang. Ellers var det flott med mange tilskuere – til og med folk som ikke var hoppere. Da blir man litt stolt! Det eneste som ikke var bra med arrangementet, var at det ble litt kjedelig med alle talene på banketten.
Joachim og Sverre er klare: Dette rennet bør flere fra Tromsø delta i til neste år!
