Byrådets forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv prioriterte bort hopp fra utbyggingen av Tromsø skistadion i Grønnåsen. Hopp må komme inn igjen, skriver Tromsø skiklub i sin høringsuttalelse:
Til
Tromsø kommune
Uttalelse til kommunedelplan for idrett og friluftsliv
Tromsø skiklub har avgitt grundige uttalelser om situasjonen for hoppsporten ved flere anledninger, sist ved innspill til kommunedelplanen 30.6.2013. Situasjonen for klubben og hoppsporten burde derfor være godt kjent. Kort oppsummert:
- Bakkene i Grønnåsen er foreldet og tungdrevne.
- Bakkestørrelsen gjør selv K70 mindre interessant som treningsbakke etter midten av tenårene. Den er for liten til å arrangere renn for voksne.
- Klubben utarmes av at de hopperne som vil satse forlater byen som 16-åringer til fordel for steder med helårshopping på plast, større bakker og hopp på videregående.
- Tromsø har produsert en rekke talenter som hevder seg godt.
- Tromsø er det stedet i Nord-Norge hvor Skiforbundet og de tre nord-norske skikretsene ønsker å få til en satsing på hopp i landsdelen
- Det finnes ingen hoppbakker i kommunen utenom Grønnåsen hvor barn kan introduseres for hopp.
Vi har to hovedkommentarer og forslag til endringer i planen når det gjelder hopp:
1. Opprustning av hoppbakkene i Grønnåsen
Vi er med på å utvikle Tromsø skistadion, Grønnåsen (Barents stadion) sammen med langrenn (TSKL) og skiskyting (TSSL). Kommunestyret sluttet seg til dette som ett av to prioriterte idrettsanlegg ved behandling av «Idrettsbyen Tromsø» (sak 179/12). Byrådet har imidlertid skilt ut skiskyting og langrenn på bekostning av hopp (se avsn 1.4 i høringsutkastet).
Dette bryter med forutsetningen om å skape en integrert stadion som fremmer samarbeid på tvers av idrettene. I samarbeidsprosjektet ønsker de tre klubbene å jobbe for å få et helhetlig prosjekt. Klubbene er klar over at stadion må bygges ut trinnvis, men ønsker å fremme forslag til trinnvis utbygging som ivaretar helheten i prosjektet og alle disiplinene.
Utelatelse av hopp vil bety en ytterligere utsettelse av et anlegg som har topp prioritet innenfor Norges skiforbund. Opprustning av bakkene i Grønnåsen er prioritert som en nasjonal satsing for å få hopp og kombinert i Nord-Norge til å henge med i utviklingen. Fjernes dette fra planene, så fjernes også de anleggselementene som har størst sjanse for å få høye statlige tilskudd, jf «store kostnadskrevende anlegg» og diskusjoner om et norsk OL.
Vi antar at årsaken til nedprioriteringen er at vi ser på mulighetene for å få til en «liten/normal bakke» i Grønnåsen (K95), mot tidligere opprustning av K70 som den største. En slik bakke vil være et svar på flere av utfordringene som kommunedelplanen trekker opp, både for å holde på utøvere (s 36), få flere nasjonale og internasjonale arrange¬menter (s16) og god PR for Tromsø (s 33). Tromsø vil garantert få NM i hopp med en slik bakke, trolig også internasjonale renn. Men også andre idretter kan utnytte den; avslutningen på årets verdenscup i randonné skulle skje i Grønnåsen, men måtte flyttes fordi K70 har for liten høydeforskjell. Poenget nå er imidlertid ikke å ta stilling til normalbakke. Utredningene i regi av Grønnåsen-prosjektet skal vise om det er mulig å realisere: Kommunen har bedt oss lage en konsekvensutredning, vi må prosjektere og kostnadsberegne bedre og jobbe med finansiering. Før dette har kommet lenger, er det ikke mulig for oss i hoppklubben heller å konkludere. Vi må derfor ha de opprinnelige planene med opprustning av anlegget som en reservemulighet. Dessuten har vi behov for en rekke strakstiltak som vil være nyttige uansett videre utvikling (snøproduksjon, prepareringsutstyr, plast på enkeltbakker mm).
For at ikke en hver videre utvikling av hoppanlegget skal stoppe opp, er det meget viktig at hopp kommer med i planen som en del av Tromsø skistadion Grønnåsen. Konkret foreslås det at punktet som i planens avsnitt 1.4 heter ”Skiløype og skiskytteranlegg, Grønnåsen skistadion”, endres til ”Tromsø Skistadion, Grønnåsen – byggetrinn 1” og at det gjøres tilsvarende justeringer på seinere punkter der det er nødvendig.
2. Tiltak for å bedre rekrutteringen til hopp
a) Små hoppbakker i bydelene
Vi har i flere tidligere uttalelser pekt på behovet for å bygge små hoppbakker for nybegynnere, typisk 3- til 10-metersbakker uten oppbygd stillas. Det burde også ligge noen litt større bakker på utvalgte steder (K15-20). De bør ligge i tilknytning til skoler, skileikanlegg og andre idrettsanlegg.
Mangelen på slike småbakker gjør at barn ikke introduseres for hopp. For oss som klubb betyr det også at vi får problemer med å samarbeide med andre om rekrutteringsaktiviteter fordi det blir for krevende å måtte bygge bakkene på mer eller mindre egnede underlag som det kreves mye snø og arbeid å få til. I år var det for eksempel ikke mulig å bruke TSKL sitt skileikanlegg på Templarheimen før på det siste onsdagsrennet fordi det var for lite snø. Som vanlig var det en stor suksess da det endelig ble noe av.
Kostnadene ved slike bakker er små, det er gode muligheter for tilskudd og det kan i mange tilfeller inngå som en del av investeringer som kommunen likevel skal gjøre. Utfordringen vår til kommunen er å få hopp med som en av idrettene/aktivitetene som inngår i planlegging av de nærmiljøanleggene som er listet opp i avsnitt 7.2 i planen. Vi etterlyser vedtak i planen eller andre systematiske tiltak for at dette skal bli noe av. Vi er meget fornøyde med signalene fra Byrådet i media om at det vil bli bygget hoppbakker på Charlottenlund og håper det kan bli starten på en systematisk satsing flere steder.
b) Hopp i skolen
Vi har gode erfaringer med å samarbeide med skoler om Trivselsprogrammet, kurs for lærere om hopp i skolen, instruksjon av elever, utlån av mobil K3 til skolene samt tilrettelegging for skidager i Grønnåsen med utlån av våre nybegynnerski. Kommunen kan bidra ved å:
- Bygge skoleanlegg, jf over – gjerne også med plast (= fotballgress i disse småbakkene) så de kan brukes med miniski året rundt i Trivselsprogrammet, gymtimer etc. Dette er ypperlig utvikling av balanse og motoriske ferdigheter, gir utfordringer og mestring og blir sosiale samlingspunkter når skolene setter hopp i system.
- Bidra til å flytte K3 rundt mellom skolene.
Ordføreren har fått et brev fra Skiforbundet (her) som særlig oppfordrer til å kjøpe inn mobil K3. Hoppklubben har alt en slik bakke som vi ønsker at kommunen kan bidra til å flytte rundt mellom skolene så vi isteden kan bidra med kurs og instruksjon.
- Kjøpe klassesett med miniski som kan følge K3 og med begynner-hoppski med NNN-bindinger som kan lånes ut til skolene på vinteren.
- Inngå en partnerskapsavtale med Skiforbundet og oss som omtalt i brevet til ordfører-en. Skiforbundet kan bl.a. tilby hjelp til å prosjektere småbakker.
Dersom dette ikke er tiltak som egner seg å ta opp i kommunedelplanen, ønsker vi en tilbakemelding fra Byrådet på hvordan vi kan komme i dialog om skolesatsing og hvordan det kan følges opp.
Vennlig hilsen
Gunnar Sander
Leder
Kopi:
Tromsø skiklubb langrenn, Tromsø skiskytterlag, Troms skikrets, Tromsø Idrettsråd, Norges skiforbund
