Hoppbakkene i Grønnåsen ligger der til fri benyttelse for alle som vil hoppe. Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil få veiledning, lære mer om hvordan du skal hoppe eller leie hopputstyr.
Ferdsel
Hoppere er avhengige av skikkelige spor i tilløpet og et helt jevnt unnarenn. Det er små barnekropper som bruker de fleste bakkene, og det skal ikke så store ujevnhetene til før de kan bli slengt over ende og skade seg. Vi har et stort arbeid med å sette i stand bakkene på dugnad for å sikre gode forhold. Så lenge du ferdes slik at du ikke ødelegger for oss er du hjertelig velkommen til å være i Grønnåsen – vi setter stor pris på besøk i kafeen og at folk kommer for å se på hoppinga!
Skiløpere er velkomne
Dersom du går på ski, så kan du gå hvor du vil. Pass bare på at du ikke går der hopperne kommer ned når det hoppes. Du må gjerne kjøre ned unnarennene også, men vær vennlig å ikke skrense da sporene fra svingene lett setter seg så de må hakkes og rives bort.
Folk med langrenns- eller telemarkski må også gjerne hoppe i bakkene. Langrennsski går vanligvis greit til og med K12, telemarkski til og med K30. Det bør ikke hoppes i K45 og K70 med annet enn hoppski.
Forlat bakken i god stand etter at du har hoppet
Generelt for alle som hopper i bakkene, husk den gamle regelen om at du forlater en hoppbakke i samme stand som da du kom. Hiv på mer snø og tråkk til i unnarennet dersom du faller. Om det blir hardt, er det fint om du spar inn løs snø. Vi har dessuten hengende sportrekkere for K6 og K30 som kan sikre deg glimrende spor i tilløpet og som du bør bruke om sporet blir slitt etter din bruk. Spør oss om du lurer på hvordan de brukes.
Brettkjørere
Klubben har laget en liten «rail» for brettkjørere mellom K30 og K12. I dette området er det gode forhold for bretthopp. Det er også mange som hopper på brett eller trikseski ved siden av K6. Området nord for heisen kan også brukes. Dette er en sambruk og et naboskap som vi setter stor pris på og oppmuntrer til så lenge hoppbakkene blir respektert. Det har vi heldigvis erfaring med at brettkjørerne gjør, og vi utvikler gjerne samarbeidet med dem videre!
Gåing og aking i bakkene er uønsket
Dessverre er vi en del plaget med at folk aker og tråkker på beina i bakkene inkludert på sletta. Et solid «rumpespor» i unnarennet kan skaffe oss masse ekstraarbeid med raking, spaing av snø og tråkking, for ikke å snakke om hvis det akes i tilløpene. Dersom du går på beina, så vennligst gå utenom sletta og unnarennene.
Området rundt K6 og K12 er et skianlegg. Vi ønsker derfor ikke at det akes eller tråkkes unødvendig der heller; gå på nordsiden av K6.
Hvor skal fotgjengere gå?
Hvis du skal gå mellom lysløypa og toppen av bakken, så er det helt uproblematisk om du følger stiene som tråkkes opp nord og sør for bakkene.
Nord for bakken er det en traktorvei som går parallelt med heisen i starten for så å dreie av litt nordover lenger opp. Unngå å tråkke i selve heistraseen og følg denne veien helt opp til hoppet ved K 70.
Sør for bakkene følger du stien fra lysløypa inn til sletta, dreier til venstre og går i kanten av sletta. Når du kommer til foten av unnarennet på K30, så er det greieste vanligvis å følge sporet fra tråkkemaskina via de minste bakkene. Hold deg helt til høyre i området ved K6 og K12 og fortsett opp til klubbhuset.
Hvor kan jeg se på hopperne?
Hvis du kommer fra oversiden ved stillasene, så er det spennende å gå forbi hoppene, uansett bakke, og stille seg litt ned på kulen, godt ut på kanten av unnarennet. Da hører du suset fra hopperne godt og får fin utsikt både mot tilløpet og svevet.
Hvis du kommer fra nedsiden, så kan du gå i kanten av sletta slik det er beskrevet over for fotgjengere og komme inn til unnarennene. Skal du til K45 fra nedsiden, så må du gå via hoppet på K30 og bort i K45. Du må gjerne stå i kanten nede på sletta, men da ser du ikke like godt som om du går inn til der det hoppes.
Utsikt fra tårnene
Tårnene i K30 og særlig K45 er flotte utsiktspunkter som står åpne for alle som går tur i området. Det er bare hyggelig at folk går opp her og kikker. Det eneste vi ber om er at folk ikke går inn i selve tilløpet (fartsbrua), verken på sommeren eller vinteren.
