Dagens hoppanlegg i Grønnåsen ble bygget mellom 1987 og 1994. I hele denne perioden ble det drevet et omfattende dugnadsarbeid. Anlegget sto ferdig 31.12 1993. Senere har det vært gjort løpende utbedringer av bakkene og bygget klubbhus.
Hoppingen i Grønnåsen går tilbake til 1921 da den legendariske skiløperen Olaf Sæter begynte å bruke det fine hoppterrenget. Under krigen var det riktig folksomt der: -Der fikk vi være i fred, fortalte Arne Johannessen i et intervju med TSK-nytt i 1994, åpenbart med referanse til «illegal» idrettsaktivitet. Det skal ha vært hoppet 34-35 meter den gangen. Olaf Sæter forøkte å bygge et stillas i 1950-årene uten at det ble noe ut av det. Først på 1970-tallet kom det første stillaset opp.
Grønnåsen var lenge en reservearena for bakken i Doktordalen, som ble bygget i 1908 og var den første i Tromsø av noe størrelse. Med bygging av et komplett hoppanlegg med små bakker og trinn opp til K70, flyttet aktiviteten over til Grønnåsen.
Hoppanlegget i Grønnåsen består av følgende bakker.
K6:
Dette er en nybegynnerbakke som ble åpnet høsten 2021, og er verdens nordligste hoppbakke som er plastlagt for helårshopping. Den ligger ved siden av K15 på sydsiden av klubbhuset, litt utenom de andre bakkene. Tilløpet har flere avsatser med vippebommer så det skal være mulig å starte med ulik fart for nybegynnere. Det er porselensspor i tilløpet med vanningsanlegg for sommerhopping, og plastmatter og kunstgress som dekker unnarennet.
K15:
Denne bakken ble åpnet høsten 2021, og er verdens nest nordligste hoppbakke som er plastlagt for helårshopping, kun slått av «lillebror» K6. Tilløpet har flere avsatser med vippebommer så det skal være mulig å starte med ulik fart for nybegynnere. Det er porselensspor i tilløpet med vanningsanlegg for sommerhopping, og plastmatter og kunstgress som dekker unnarennet.
K30:
Den eldste bakken i Grønnåsen. Denne ligger rett på nedsiden av klubbhuset, har stillas av tre og dommertårn.
K45:
Denne ligger rett nord for klubbhuset og har stillas av tre. Høsten 2011 fikk den porselensspor, og sporene ble i 2020 utstyrt med varmekabler i sporene for å fjerne snø og is. Det jobbes med å få lagt plast i unnarennet; porselenssporet bidrar foreløpig kun til å forlenge vintersesongen når det er snø i unnarennet, men ville ha vært for lite snø i tilløpet.
K70:
Denne ligger lengst mot nord og er et godt synlig landemerke på Tromsøya. Bakken har stillas i stål og porselensspor i overrennet med varmekabler i sporene for å fjerne snø og is.
Liste over gjeldende bakkerekorder finnes HER.
