Tidlig norsk skihistorie
Det første sivile skirennet i Norge ble ikke arrangert verken i Telemark eler Holmenkollen. Det skjedde i Tromsø i 1843 (les mer her). Det hadde nok vært skikonkurranser i militæret fra 1700-tallet. Men ski var først og fremst til nyttige formål, som jakt og transport.
Utover 1860-tallet ble skikonkurranser vanligere flere steder i landet. Det første hopprennet kom i 1862. Også her var Tromsø tidlig ute: I 1888 ble det første spesialhopprennet i byen arrangert i Røstbakken.
Den første sentrale idrettsorganisasjonen i Norge kom i 1861: Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Først på 1890-tallet fikk det engelske sportsbegrepet gjennomslag. Det å drive idrett ble et mål i seg selv, og man fikk spesialisering og målbare prestasjoner på en annen måte.
Mer skihistorie hos Skimuseet. Hoppsportens historie her.
Tromsø skiklub
I denne epoken i norsk idrett ble Tromsø skiklub til. Klubben ble stiftet i 1897 og er en av landets eldste skiklubber. Vi har beholdt den gamle stavemåten med en «b» for å vise at vi er en klubb med lange tradisjoner.
Formålet med stiftelsen var å anspore medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski, i en blanding av friluftsliv, selskaplighet og sport. Det ble arrangert premieskirenn, fakkelturer og andre utflukter. Det var flere skihytter på Tromsøya som ble brukt som turmål og utgangspunkt for aktiviteter. Den viktigste var det skiklubben selv som førte opp på Rismålshaugen i 1914. Hit gikk skiløypa på Øya, og den var i mange år senter for utfart og sosiale samlinger. Den ble drevet på dugnad og var viktig for å skaffe skiklubben inntekter. Utover på 1980- og 90-tallet klarte imidlertid ikke klubben å drive den, og kommunen overtok og la grunnlag for opprustning og ny drift. Les mer om Skihytta her i forbindelse med feiringen av 100-årsjubileet.
Klubben samlet opprinnelig alle skidisipliner. Slalomaktivitetene foregikk i Tromsdalen og var utgangspunktet for Tromsø slålomklubb. Den ble opprettet på 1960-tallet og har i dag tatt opp i seg freestyle. Langrenn fikk sin viktigste arena på Templarheimen, hvor klubbhuset («Skihuset») også lå. I 2003 skilte langrenn og hopp lag, men begge klubbene beholdt det samme navnet med forskjellen i den ene «b»-en. Les mer om Tromsø skiklubb langrenn her.
Hopp
Skiklubben engasjerte seg tidlig i å bygge hoppbakker. Det fantes svært mange hoppbakker rundt om på Tromsøya – og på fastlandet. Flest var det nok på 1950-1960 tallet. Foruten det lille og det store spretthoppet i Bak-Olsen var det bl.a.: Austad, Hansen, Bardon, Ulrikken, Eriksen, Gebhart, Rambergan, Korn-Bratta, TIL-Heia, Charlottenlund, Holmenkolmen (ja vi sa det), Doktordalen, Lille og Store Grønnåsen, Hungeren i Tromsdalen. I bakkene var det alltid liv og røre på vinteren. Se mer her: http://arne-wilhelm.blogspot.no/2016/02/bakkehopp-og-hoppbakker.html .
Doktordalen ble bygget i 1908 og ble etter hvert den viktigste av disse. Mulighetene for å utvikle hoppbakken der var imidlertid begrenset, og familien som eide grunnen signaliserte at den ikke ønsket å forlenge leiekontrakten. På 1980-tallet besluttet derfor klubben å satse på å utvikle et hoppsenter i Grønnåsen. Arbeidet skjedde med en enorm dugnadsinnsats fra 1987 til 1994. Her holder hopperne i Tromsø til i dag og har sitt eget klubbhus og hoppbakker fra 6 til 70 meter (se her).
