Det kokte av varme og aktivitet på Skiforbundets store sommersamling i Ørnskjøldsvik. Uka bød på landslag og ungdom i skjønn forening, god veiledning, kurs og renn hvor nye nord-norske talenter fikk vist seg fram.
Et fantastisk anlegg
Hopping i sommerferien fortoner seg kanskje litt absurd for mange. Joda, man har hørt om plastbakker. Men hvordan funker det? Spørsmålene var mange på den lange bilreisen til Ørnskjøldsvik. Tvil ble til håp da vi kjørte inn i byen og fikk øye på 90-metersbakken med grønnglitrende unnarenn og slette i plan under toglinja. Håp ble til begeistring da vi kom bak den og fikk øye på ei innrammet gresslette som K10, K20, K35 og K55 reiste seg opp fra. Skiene ble revet av taket, og det bar rett ut i fri hopping. Anna, Eirik, Ask, August, Kristian, Johannes, Andreas og Sverre svevde. Litt nølende i starten – plast er uvant. Men snart var det like greit som snø.
Foreldrene rigget seg til i solstoler langs gressletta, fylte vannflasker og smørte med solkrem. Om de ikke løp rundt og kikket på alle mulige tekniske detaljer i dette fantastiske anlegget som vi kan ha som forbilde for hva vi skal få til i Tromsø.
Godt organiserrt trening
Mandag ettermiddagt ble det åpning. Det stiligste var at Tom Hilde tok baklengs salto på scenen. Etterpå bar det rett ut i treningsgrupper. Hver gruppe fikk en landslagshopper som instruktør. Nordlendingene fikk Tom Hilde, som vi alt var kjent med etter Harstad-besøket i vinter. Gjengen ble tatt med på joggetur og instruert i spensthopp, balanseøvelser og tøyninger – med og uten rulleskøyter og rullebrett.
De neste dagene fortsatte i disse gruppene. Hver gruppe hadde to økter á 1 ½ time per dag med henholdsvis barmarkstrening og hopping. Det var mobilisert et meget kompetent korps av trenere som ledet øktene og ga veiledning etter hoppene. Veteranene fra i fjor var fornøyde med at denne måten å organisere på gjorde at det ikke var køer og at alle fikk skikkelig oppfølging i bakkene.
Hvilket hull skal ballen slås i?
Dessuten fikk vi gode pauser med tid til å spise is, spille minigolf på toppen av heisen og bade. Eller bare være i lag. Med 185 hoppere var det mange å bli kjent med.
Landslag til inspirasjon
Mens barn og unge trente etter dette opplegget, hadde landslagene samling ved siden av. Da kunne man for eksempel se på Bjørn Einar Romøren gjøre spensthopp fra plate, eller Line Jahr og de andre jentene hoppe hekker fra alle mulige varianter av smale og ustøe underlag. Var man riktig heldig, så havnet man kanskje i heisen sammen med en av dem og fikk noen oppmuntrende ord med på veien.
Landslaget og skiforbundet markerte seg også på andre måter. Den nye treneren for gutta, Alexander Stöckl, vil at det skal det satses litt annerledes enn før. Det forplantet seg nedover i de yngres rekker i teknikkinstruksjonene.
De formidler også et entydig budskap om hoppsporten: Vi drives av en drøm og en ambisjon. Om den er å tørre å hoppe i 10-meteren eller å bli verdensmester i skiflyging må hver enkelt finne ut av. Men vi skal ha det gøy underveis og trives med det vi gjør – hvis ikke er det ingen vits i!
Jentehopp
Samlingen viste at det satses på jentene i norsk hoppsport. Kvinnelandslaget var like stort som herrelandslaget og har fått et kompetent team av trenere rundt seg. De opptrer som et lag og viste at de også kan dikte og synge!
Rekrutteringa av jenter ser ut til å gå godt. Oppfordringen er klar: sitt ikke og kikk på broren din – få på deg skiene og hopp selv!
Anna har fulgt dette. Men egen jentesamling – det ble litt mye etter en lang og varm dag i bakken. Etterpå smilte hun bredt; de hadde lekt og hatt det artig. Vi andre kunne bare kikke beundrende på den rosa-stripete hodevarmer hun hadde fått med den stilige logoen for jentehopp: en skihopper med hestehale og tydelige kvinnelige former.
Nord-Norge markerte seg godt
Det ble arrangert renn over tre dager. I K10 hadde Eirik Olsen og Anna Elvevold jobbet seg helt til topps på det uvante underlaget. Da rennet kom, var de ikke i tvil: her skulle de delta med toppfart. Begge gjorde lange fine hopp, og hele hopp-Norge fikk se Eirik sin karakteristiske feiring da han klinket til med 10,5 meter i sitt siste hopp og vant klassen sin.
For de fleste av de eldre utøverne var det første gang de meldte seg på i rekruttcup (RC). Trenerne skulle sørge for at de kom i riktig klasse i forhold til ferdighetene. Det traff godt. Det gjorde mange av de nord-norske hopperne i bakken også:
• Lemet Nystad (13) fra Karasjok vant RC D, mens Johannes ble nr 12
• Både Ask Elvevold (12) og August Elvevold (14) kom høyt opp i sine klasser
• Anna Strøm fra Alta (13) har nå tatt steget opp i K90, hvor hun ble nr 2
• Ole Mattis Nedrejord fra Karasjok ble nr 3 i K55 og nr 2 i K90, hvor han fikk 94,5 meter i sitt lengste hopp
(Mer fyldig omtale når offisielle resultater kommer)
Dette ble lagt merke til og kommentert. Prestasjonene til Ole Mattis og Lemet er kanskje de mest imponerende når en vet at den største bakken i Karasjok er 20 meter. De gutta satte seg i respekt på flere vis. Kanskje ikke så rart at fan-klubben vekket oss på natta med forsøk på joik?
Det ligger bilder på denne live-bloggen
Tusen takk for en fin artikkel i forbindelse med storsamlingen i Ørnskøldsvik. Kjempehyggelig at dere også kommenterer Karasjokhoppernes deltakelse.
Mvh.
Dag Nedrejord