– En viktig milepæl for klubben er endelig nådd når vi i dag har sendt inn byggesøknad til kommunen. Nå håper vi at vi får de tillatelsene vi er forespeilet så vi kan starte oppgraderingen av hoppanlegget til plastbakker, sier Magnar Osnes, leder i Tromsø Skiklub.
Bakgrunnen for dette er at hoppklubben i vinter fikk klarlagt at det ikke er nødvendig med reguleringsendring for å bygge om de eksisterende hoppbakkene til plastbakker. Det kan gjøres innenfor rammene av den gjeldende reguleringsplanen. Klubben har derfor kunnet løsrive denne delen av den planlagte felles skistadion i Grønnåsen fra behandlingen av reguleringsplanen som skal sikre at langrenn og skiskyting kan flytte over til Grønnåsen. Et forslag til reguleringsplan for dette ble levert til kommunen ved årsskiftet, men berører først og fremst de to andre klubbenes aktiviteter.
– Vi jobber parallelt med å skaffe finansiering til utbyggingen. Ambisjonen vår er å komme i gang med å bygge om småbakkene i sommer. Samtidig jobber vi med å utrede kostnader og tekniske løsninger på hele opprustingen og få finansiering til å sende inn en søknad om tippemidler i høst, sier Magnar Osnes.
I forbindelse med søknaden har klubben laget denne beskrivelsen av hvorfor det ønskes plastbakker og hva ombyggingen innebærer.
Hvorfor opprusting?
Tromsø skiklub er den mest aktive hoppklubben i Nord-Norge og har for tida 10 hoppere i team sørpå med Johann Forfang som den mest kjente. Årsaken til at ungdommen reiser som 17-åringer er at det ikke er tilfredsstillende bakker. Det begrenser mulighetene for å drive på et høyere nivå i Tromsø og etablere utdanningstilbud for hopp på videregående skole. Vi trenger plastbakker som gjør det mulig å hoppe også på sommeren. Det er også viktig for å bedre rekrutteringen til sporten og hindre frafall av de som begynner.
Nord-Norge har ingen plastbakker; vi må reise til Trondheim eller Ørnskjøldsvik som det nærmeste. Satsing på Grønnåsen vil ha stor regional betydning også for hoppere fra andre steder i landsdelen. Byen er dessuten attraktiv for idrettsungdom under utdanning, og Universitetet med bl.a. idrettsfag ligger rett ved Grønnåsen.
Norges skiforbund har i en årrekke hatt opprusting av Grønnåsen øverst på sin nasjonale prioriteringsliste for hoppanlegg og arbeider for å skaffe økonomisk bidrag fra staten så det kan realiseres.
Hva skal gjøres?
Målet med utbyggingen er å få et fullverdig rekrutteringsanlegg med plast i alle bakker mellom K8 og K70. Utgangspunktet er at dagens bakker trenger rehabilitering og har mangler som ønskes utbedret (profiler, vanninntrenging, sikkerhet, adkomst- og driftsforhold). Utbygging for plast i en bakke må skje i to trinn hvor grunnarbeider for å gi gode vinterbakker skjer først. For den enkelte bakke innebærer det (jf tegninger av bakkeprofilene):
- K70: Vi har problemer med vanninntrenging/isdannelse, sikkerhet og stopplengder i unnarennet. Tiltak: Profilen justeres i lengde og bredde, drensgrøfter, masseutskifting, jevnere motfall på sletta og noe forlengelse innenfor det arealet vi alt bruker til voll mot lysløypa. Stillaset rehabiliteres. Nedre del av det kles inn for å lage en bod som skjermer elektriske installasjoner og gir lagerplass til snønett og prepareringsutstyr.
- K45: Noe profilendringer på sletta. Stillaset rehabiliteres. Mindre utgraving ved radien i tilløpet for å gjøre det lettere å fjerne snø.
- K30: Total renovering pga dårlig teknisk stand og profil: Riving av fartsbru og fjerning av masser rundt den, ombygging til moderne profil med mange avsatser i tilløpet, motfall på unnarenn og slette.
- K15: Dagens K12 har for lang stopplengde, har en del tekniske svakheter og spranget til K30 blir for stort. Tiltak: Senke U-punktet og fylle opp på sletta for å få motfall. Det vil øke bakkestørrelsen noe – antatt ca K15 – og gi litt mindre sprang til K30. Tilløpet rehabiliteres og bygges om med bedre trapper og avsatser. Bedring av bratt adkomst mellom klubbhuset og bakken.
- K8: Den minste bakken i dag er en K6, som bygges i snø hver vinter. Det bygges en permanent begynnerbakke med avsatser og bommer som erstatning for denne.
- Heis: Profilen øverst er for bratt og justeres noe ned. Skitauet skiftes ut med en «tallerkenheis» som barn kan bruke uten problemer
Neste trinn for å kunne hoppe på barmark er å:
- Legge plast og kunstspor (vi har kunstspor i K70 og K45)
- Bygge vanningsanlegg for plasthopping og for snøproduksjon om vinteren. Vannkilde vil bli en kum for oppsamling av myrvann i det laveste punktet på oversiden av veien, om nødvendig supplert med boring etter grunnvann. Det bygges pumpehus for å distribuere vannet videre i et internt ledningsnett med nødvendige oppsamlingskummer rundt bakkene.
- Få underlag for sommerbruk i heistraséen.
Vi vil dessuten:
- Bygge nødvendige vant og trapper for arbeid i unnarenn og bedre adkomst for turgåere
- Ruste opp adkomsten fra sletta til K8/K15 for tråkkemaskina og turgåere/skiløpere. Den kan inngå i et framtidig løypenett for langrenn/skiskyting, som imidlertid må ledes utenom sletta for K15 og K8.
- Modernisere lysanlegget
- Utbedre parkeringsplassen med bedre grusdekke
Klubben har besluttet å prioritere de minste bakkene (K8, K15 og K30) med tilhørende vannanlegg og vil satse på å få plastlagt disse så raskt som det lar seg gjøre. Dette vil først og fremst avhenge av økonomien.
