Målet med ombygging av dagens hoppbakker er å få et moderne, fullverdig rekrutteringsanlegg med plast for sommerhopping og snøkanoner som kan sikre bedre drift om vinteren.
Klubben ønsker dessuten at det skal settes av areal til en normalbakke opp i mot det høyeste punktet på Grønnåsen som en framtidig utvidelsesmulighet.
Hva ønsker vi å oppnå med ombygging av dagens anlegg?
Med en slik ombygging ønsker vi å:
- Holde på utøvere i Tromsø og bygge et hoppmiljø her:
Hopp har blitt en helårsidrett. Det er vanskeligere å hevde seg uten å hoppe om sommeren også. Nå mister klubbene i Nord-Norge ungdom som vil satse; de tar hopplinjer på videregående skoler med plastbakker og hoppteam rundt seg (Trondheim, Lillehammer). Klarer vi å holde flere av dem i Tromsø, kan vi bygge et bedre hoppmiljø her. Plast i K70 er en forutsetning for å kunne få hopplinje og et tilbud til de eldre. - Rekruttere flere hoppere:
Frafallet fra de yngste er stort fordi overgangen fra 12- til 30-metersbakke blir for stor. Vi trenger en bedre tilrettelagt bakke enn dagens K 30 som de litt viderekommende lettere tør å prøve. Plastbakker vil også gjøre det mer attraktivt å velge hopp enn når barna bare får hoppe 3-4 måneder i året. Det er dessuten et ønske om å få en skikkelig bakke som erstatning for snøhoppet vi bruker for de aller minste. - Få riktige bakkeprofiler:
Bakkeprofilen i K70 er ikke fullført – det er et «søkk» i nedre del. Grunnvannet siger også opp her og danner en issvull som gjør at vi ikke kan hoppe når det er lite snø. På det verste har vi ikke kommet i gang før i februar.
K 30 har store svakheter med profilen både i tilløpet og unnarennet. Profilene i disse bakkene må bygges om før vi kan legge plast. - Få sikrere avslutning på hoppene:
Sletta er for kort for de tre største bakkene. På skarpt føre klarer ikke hopperne å stoppe, og det er risiko for skader. Sletta bør bygges om så hopperne bremses av motfall helt fra u-punktet, ikke først langt ut mot vollen. Da kan vi trolig klare oss med en forlengelse kun for K70. - Forlenge vintersesongen:
Sesongen for hopping selv på vinteren blir kort; kunstspor i alle tilløpene vil bedre dette. Etter at vi fikk porselensspor i K45 i tillegg til K70, er det småbakkene det blir viktig å sikre med kunstspor. - Oppgradere bakkene:
Flere av bakkene trenger vedlikehold fordi de er bygget med for dårlig standard til å vare. K30 har store setninger og må enten rehabiliteres eller rives for å bygges ny.
I tillegg er det behov for å bedre utstyret til driften av anlegget:
- Kunstsnø:
Vi ønsker oss også utstyr for å produsere kunstsnø i unnarennene så vi kan forlenge vintersesongen.
Sesongen 2009-10 var et godt eksempel på hva som kan skje uten: Det ble ikke mulig å hoppe før uti januar, etterfulgt av mildvær og avbrudd. Snøen smeltet i bakkene i slutten av april. Sesongen varte dermed i ca 3 ½ måned. Før jul var det lite snø og kaldt, og vi kunne ha produsert mye kunstsnø som ville ha forlenget sesongen med et par måneder. Dette kan være felles utstyr med langrenn og skiskyting i tilknytning til den nye skistadion. - Bedre utstyr for preparering:
Utstyret vi har for å preparere unnarennet i de to største bakkene er lite effektivt og risikabelt å bruke. Vi trenger en bedre vinsj, og vi ønsker at kommunen kjøper en tråkkemaskin med vinsj på taket neste gang de skal kjøpe en slik at det blir mulig å få hjelp til også unnarennene i de største bakkene.
Et landsdelsproblem
Dessverre er det ikke bare i Tromsø at situasjonen er slik. Det finnes ikke noe hoppanlegg for rekrutter i Nord-Norge med moderne bakkeprofiler og plast. Den nærmeste plastbakken er 70-metersbakken Mobakken ved Sætermoen, som er vedtatt revet. Yngre hoppere må reise til Rovaniemi, Ørnskjøldsvik eller Trondheim om de vil hoppe på plast. Til sammenlikning er det bygget over 100 plastbakker i Sør-Norge.
Hoppkomiteen i Norges Skiforbund har derfor definert et moderne rekruttanlegg i Grønnåsen som en viktig satsing. Skiforbundet har fulgt opp dette flere ganger, seinest da bl.a. skipresident Erik Røste og «Hoppsjef» Clas Brede Bråthen hadde møte med kommunen januar 2016.
