Hva var best med Harstad? Spørsmålet ble stilt til noen av hopperne som var med på vei hjem på båten. Her er noen av svarene:
– At alle fikk være med å hoppe
– At det var bra å hoppe langt.
Det var det mange som mente. Så var det da også flere personlige rekorder å komme hjem med. Eirik, Isak og Sigve har notert seg for 13 meter alle sammen – reine Tromsø-gropa i unnarennet. Tor-Magnus har nå 21 meter offisielt; han falt dessverre på 24 meter. Men på trening på fredag, da forholdene var bedre og føret skarpere, var det flere som var enda lenger.
– At det ble godt vær igjen på søndag etter regn, sugende spor og luggeføre på lørdag.
– At arrangørene hadde gjort en kjempejobb med å preppe bakkene. Vi var heldige som fikk så fine forhold på søndag. Det hadde smeltet masse i løpet av natta, og de første av arrangørene begynte å fylle i og trekke på nytt fra halv sju om morgenen. Stein heiv seg med i K70.
– At aprilspøken til Sverre om at Tom Hilde hadde brukket armen så han ikke kunne komme, var – en aprilspøk.
– At Tom Hilde skrev autograf til alle som ville ha. Nå står han sammen med TIL-spillerne i boka til Tor-Magnus. Fotografering var han heller ikke tungbedt på, han hadde spesial-instruksjon med en K5-hopper og delte ut premier. En kjempetype!
– Pizza’n var best. Der fikk vi mange brus!
– At det var artig å treffe mange andre fra de andre klubbene, særlig Ole Matthis og Lemet og sånne som vi kjente fra før
– Å se på dem i K 70. De hopper langt, og så lærer vi stil og teknikk av å se på.
Artigst var det at Tom Hilde hoppet 80 m på lørdag og tangerte bakkerekorden på 80,5 meter i prøveomgangen på søndag. Nå er det fem stykker som deler den, inkludert Johann. Er det sånn at lengdemålerne i Harstad slutter å virke etter 80,5, var det noen som lurte på? Men Johann var bare rett bak på lørdag med 78 meter i den omgangen da skoen satt som den skulle i bindingen. Christian begynte å finne tilbake til gamle takter og leverte et kjempe-hopp på 72,5 meter på søndag og vant seniorklassen. Og så var vi veldig glade da Jonas kom seg fint ned etter å ha mistet løftet og falt på søndag.
– Å dytte ned de store fra den flytende figuren som lå i bassenget (- Å nei da, det klarte dere ikke! suffleres det bakfra). Etterpå punkterte den og forliste. Da rømte vi. Til slutt måtte de blinke med lysene for å få oss ut.
Fra klubben må vi også føye til at det var veldig bra at Trond Varsi nå er to renn nærmere å være kretsdommer. I helga fikk han debuten i skikkelig renn, for øvrig med vår alltid tilstedeværende Tor Zachariassen ved siden av seg i dommertårnet. Trond syntes det gikk fort, men sånt venner man seg til!
Hjemover så vi på Maria sin video. V-stil kan vi, men det var flere som godt kan komme mer frampå. Det ordna vi fort etterpå. Da hoppa vi 192 meter – i hoppspill på PC.
Ja, det var en morsom tur. Det er første gangen jeg er med, så det var en morsom opplevelse:)