Minneord over Arne Johannessen

Lørdag kom meldingen om at Arne Johannessen var sovnet inn etter et langt sykeleie. Med hans bortgang er et betydelig kapittel innen skisporten historie og oppbygging av energiforsyningen i Troms og Tromsø avsluttet. Arne ble vel 87 år og selv om sykdommen ble å prege han de siste årene, fikk han et rikt liv både med familie, i arbeid og sitt utrolige engasjement for skisport.

Arne var en av de unge som fikk forringet mange av sine beste år som idrettsutøver pga andre verdenskrig. Etter krigen var han en av de første som fant frem hopputstyr som var brukt illegalt og som trakk mengder av tilskuere til rennene i Tromsøs gamle storbakke Doktordalen. Arne var ikke bare en aktiv utøver, han ble også trener for yngre hoppere. I Tromsø Skiklub ble han i flere tiår en av de fremste tillitsvalgte. Med sin kjærlighet til hoppsporten ble han også en anerkjent nasjonal hoppdommer.

Hans tekniske bakgrunn kom også til nytte, og Arne ble mye brukt som bakkekonstruktør. Han innså tidlig at Doktordalen ikke kunne videreutvikles som hoppbakke, og startet for vel tretti år siden å planlegge og konstruere hoppsenteret i Grønnåsen. Et hoppsenter som er blitt modell for lignende anlegg rundt om i landet. Utbyggingen av Mobakken i Bardu er også et av hans verk. Den utbyggingen var med på å legge grunnlaget for at Fred Børre Lundberg, Bjarte Engen Vik og Kristian Hammer ble verdensstjerner i kombinert. Det er neppe å ta for sterkt i at verken hoppsporten i Troms eller det gode hoppmiljøet i Grønnåsen i Tromsø ville ha eksistert uten Arne Johannessen sitt sterke engasjement.

Arne jobbet hele sitt yrkesliv som ingeniør i Tromsø elektrisitetsverk, senere Troms Kraft. Kanskje nettopp derfor så han tidlig at den lange mørketiden her nord forringer muligheten til å bruke hoppbakkene utenom helgene. Doktordalen i Tromsø og guttebakken på Rambergan var blant de første i landet som fikk lys. Hvordan han og hans medhjelpere ordnet det ville han ikke snakke så mye om. I ettertid har vi forstått at det handlet om en mann med vilje til å skape, og som var mindre opptatt av å få formelle vedtak.

Selv om det var hoppsporten som sto hans hjerte nærmest, var Arne også aktiv i alpint og var godt over pensjonsalderen før han stuet vekk alpinutstyret. Han valgte å bosette seg nært lysløypa på Tromsøya. Han var aktivt med også i byggingen av den første lysløypa, og det var ei løype som han flittig brukte.

Arne var utpreget sosial og hadde tid til en prat med alle. Som pensjonist ble det mange kaffekopper på Skarven sammen med gode venner og bekjente. Han var bevist den arven han hadde fått til hoppsporten av sin far som han arvet navnet av. Hele familien tok del i hans skiinteresse; kona Ragna er i likhet med Arne også æresmedlem av Tromsø Skiklub som takk for sin innsats, og sønnen Stein er en ildsjel i Grønnåsen i dag.

I disse tunge dagene håper vi tankene går til de mange gode og aktive årene hun og barna fikk sammen med en engasjert mann og far. For oss andre som ble venner med Arne, vil våre liv for alltid bli preget av takknemlighet for å bli kjent med han, for alle de smil vi fikk oppleve med han og for alt han har gjort for hoppsporten i Tromsø og landsdelen.

På vegne av alle hoppvenner og Tromsø Skiklub

Tor Zachariassen

Bisettelsen finner sted i Elverhøy kirke fredag 25.2 kl 12:30